Eg maa bare ta av meg hatten for det eg opplevde i Savannah i forbindelse med 4th of July feiringen. Savannah er ikke noen stor by, og naar ett marinefartoey med nesten 400 mannskap kommer til kai blir dette lagt merke til. Og vi skiller oss ganske greit ut naar vi kjem tuslende i vaare hvite uniformer. Alle hilser, de fleste stopper meg for aa slaa av en prat. Har ikke opplevd maken. Og det er ikke bare eldre folk, men unge folk ned i 15 aars alderen som stopper meg for aa ta meg i haanden og si "thank you for serving our country". Og det mener det helt oppriktig. Naar vi entrer en pub, saa slipper du aa tenke paa aa bestille noe, drinkene er paa vei foer vi har kommet inn doeren.
4th of July var ganske rolig paa dagtid, noe uvant for en som er vant med 17 mai feiring. Foerst kl 19 begynte festlighetene med en stor mottakelse paa helikopterdekket med mange krigsveteraner og andre gjester. Der i fra hadde vi ogsaa beste utsikten mot det forrykende fyrverkeriet som slaar alt jeg har sett tidligere. I 22 tiden var det tur for en runde paa byen. Vi ble en liten gjeng paa 8 mann, inkludert sjefen, nk og de andre avdelingslederne. Som beskrevet tidligere saa gikk det slag i slag gjennom River Street. Men det hele toppet seg da vi entret en stor pianobar (to trubadurer med hvert sitt flygel, som sang alle sangene som jeg har hoert paa Zachariasbryggen tidligere :-). I det vi kommer inn saa opplever vi en helt spontan jubel fra alle i lokalet (ett par hundre mennesker), folk reiser seg og klapper og musikken doer ut. Jeg har aldri i mine levedager opplevd stoerre patriotisme. Fikk helt frysninger av hele greiene. Ikke mange minutene senere satt vi ringside ved pianoene og drinkene floet fritt og jentene danset rundt med offiserhatter (til stor bekymring for unge Brandal, da han vet at han ikke har mere enn en hatt og den boer ikke forsvinne ned gatene i Savannah mens han synger "Piano man" i baren. Men hatten forsvant heldigvis ikke ;-)
Denne dagen topper det aller meste eg har opplevd her borte saa langt!
Dagen derpaa var det duket for fotballkamp (soccer, ikke american football) mot byens semi-proffe high school lag. Men de imponerte ikke meg, men likevelslo de en gjeng bakfulle seilere 3-0. Selv bidro jeg sterkt det foerste kvarteret til at vi holdt nullen bakover, men deretter var eg helt komplett utslaatt av varmen. Selv de lokale sa at de ikke har opplevd maken til varme under en kamp tidligere. Moro var det uansett med noe jeg nesten maa kalle ett comeback, siden jeg ikke har spilt lignende kamp paa seks aar.
Og til slutt er det historien om da jeg, Kyle, Russel og Amanda var paa restaurant besoek paa en av byens finere. Med en liten snurr ender altsaa jeg opp med tre kollegaer fra Texas inne paa denne restauranten fra 1790. Stilfull og veldig hoytidlig restaurant. I det vi setter oss ned kommer som hoer og boer kelneren bort med meny og vinlisten, mens en annen setter paa bordet ett dandert fat med hvitloekssmoer. Smoeret er formet som muffins og kunne for en Texas-gutt kanskje forveksles med ett stykke broed eller ett kakestykke... og som det maatte gaa saa hoerer eg fra Kyle som har munnen stappet full: "This ain't no bread, this is butter, isn't it.."
Naa seiler vi straks ned Savannah River og setter kursen mot marinebasen i Mayport, Florida. Skal bli godt aa faa kvile seg foer neste sjoeslag...
Have a nice day
4th of July var ganske rolig paa dagtid, noe uvant for en som er vant med 17 mai feiring. Foerst kl 19 begynte festlighetene med en stor mottakelse paa helikopterdekket med mange krigsveteraner og andre gjester. Der i fra hadde vi ogsaa beste utsikten mot det forrykende fyrverkeriet som slaar alt jeg har sett tidligere. I 22 tiden var det tur for en runde paa byen. Vi ble en liten gjeng paa 8 mann, inkludert sjefen, nk og de andre avdelingslederne. Som beskrevet tidligere saa gikk det slag i slag gjennom River Street. Men det hele toppet seg da vi entret en stor pianobar (to trubadurer med hvert sitt flygel, som sang alle sangene som jeg har hoert paa Zachariasbryggen tidligere :-). I det vi kommer inn saa opplever vi en helt spontan jubel fra alle i lokalet (ett par hundre mennesker), folk reiser seg og klapper og musikken doer ut. Jeg har aldri i mine levedager opplevd stoerre patriotisme. Fikk helt frysninger av hele greiene. Ikke mange minutene senere satt vi ringside ved pianoene og drinkene floet fritt og jentene danset rundt med offiserhatter (til stor bekymring for unge Brandal, da han vet at han ikke har mere enn en hatt og den boer ikke forsvinne ned gatene i Savannah mens han synger "Piano man" i baren. Men hatten forsvant heldigvis ikke ;-)
Denne dagen topper det aller meste eg har opplevd her borte saa langt!
Dagen derpaa var det duket for fotballkamp (soccer, ikke american football) mot byens semi-proffe high school lag. Men de imponerte ikke meg, men likevelslo de en gjeng bakfulle seilere 3-0. Selv bidro jeg sterkt det foerste kvarteret til at vi holdt nullen bakover, men deretter var eg helt komplett utslaatt av varmen. Selv de lokale sa at de ikke har opplevd maken til varme under en kamp tidligere. Moro var det uansett med noe jeg nesten maa kalle ett comeback, siden jeg ikke har spilt lignende kamp paa seks aar.
Og til slutt er det historien om da jeg, Kyle, Russel og Amanda var paa restaurant besoek paa en av byens finere. Med en liten snurr ender altsaa jeg opp med tre kollegaer fra Texas inne paa denne restauranten fra 1790. Stilfull og veldig hoytidlig restaurant. I det vi setter oss ned kommer som hoer og boer kelneren bort med meny og vinlisten, mens en annen setter paa bordet ett dandert fat med hvitloekssmoer. Smoeret er formet som muffins og kunne for en Texas-gutt kanskje forveksles med ett stykke broed eller ett kakestykke... og som det maatte gaa saa hoerer eg fra Kyle som har munnen stappet full: "This ain't no bread, this is butter, isn't it.."
Naa seiler vi straks ned Savannah River og setter kursen mot marinebasen i Mayport, Florida. Skal bli godt aa faa kvile seg foer neste sjoeslag...
Have a nice day
4 kommentarer:
Herlig! Høres ut som om du har det knall. Har vært i møte med FSA i dag, og det var mye i den tralten som vi snakket om på telefon sist.
Har bestilt fly over 6. august, da er båten akkurat ferdig med "stand-down", så da blir det en del uker til kai. Får satse på at jeg får besøkt deg i den perioden. Vi får snakkes. Skal poste mitt amerikanske mobilnummer så snart jeg har det for hånden.
Vi snakkes!
Mvh
USCG
høres strålende ut :-) det regner som bare det i bergen og laks og sjøørret bare venter på tommys flue!! snart ballyboat i matre nå.
ny mailadresse er tommdal2@online.no
Snakkes
Tommy
går det ann å legge ut bilder her?
Tommy
Hei Sigbjoern:
Ute aa seiler vi. Kommer inn 3 august. Klar for moro.
Tommy:
Tror ikke du kan legge ut bilder, men tror jeg kan... Men har ikke funnet ut hvordan ennaa, bortsett fra det lille oppe i hjoernet. Husk aa sende fiskerapporter (vannmengde, vaking, hopping, napping, antall fisk, vekt, lengde, livvidde og alder)
Snakkes gutter!
Legg inn en kommentar