Morehead City, NC - Seafood festival

Sist helg tok skuta turen syd til Morehead City i North Carolina for aa sette ett maritimt preg paa den aarlige Sjoematfestivalen. Og som hoer og boer naar det skal spisast sjoemat saa maa det nytes vin og oel...Fredagen var sjefen og ett foelge paa 15 offiserer invitert til aapningen av festivalen der vi kunne menge oss med VIP'ene og lokale pengesterke hoevdinger. Rundt sjoehuset vi var i, laa det fiskebaater (les cabincruisere med to fiskestenger) i prisklassen "ikke under en million dollar". Fantastiske sjoemat retter var disket opp alt fra sushi til krabbekaker. Ja, du leste riktig krabbekaker. Amerikanerne setter krabbekaker veldig hoegt paa lista over nasjonale retter, sjoel meinar eg krabbe hoerer heime paa ei loffskive med sitron og majones. Fiskemat i "kake-form" boer forbeholdes hyse og lyr... Uansett, mykje god mat og mange daarlige amerikanske viner ble konsumert.

Til hoegre kan dere se en av de lokale som vil hilse paa meg. Hun smykket seg med tittelen Miss North Carolina, men eg veit ikkje om det er resultatet av en blind jury eller mangel paa noe bedre... Men hyggelig jente, absolutt...

Laurdagen gikk med til vandring i gatene og jevne besoek i byens vannhull. Soendagen ble som skaparen anbefalt, holdt heilag og brukt som kviledag.

Mandagen blei det ett besoek i en lokal vinkjeller. Eieren var tydeligvis en med for mykje penger og altfor lite greie paa vin. I mangel paa en vingaard og druer importerte han drue konsentrat fra de kjente omraadene i verden. Deretter mikset han de sammen og laget det han mente var en lokal vin. Vel, sjoel eg som knapt kan smake forskjell paa raud og kvit vin var det ikkje vanskelig aa kjenne at han brukte alt for mykje vatn naar han skulle gjere konsentratet om til vin, ei heller var han heldig med blandingen. Uansett synes han dette var veldig svaert, og hadde store planer om aa gjoere stor handel ut av dette. Sjoel meinar eg dette kan sammenlignes med aa blande vodka, kalhua og melk, saa faar du jo noe som smaker greit (white russian), men naar du i tillegg daa blander vatn i saa blir det jo bare en suppe... Heldigvis hadde mannen god humor og hadde mange rare "klistrelapper" paa vinene sine. Navn som"Arrogant Prick" paa en vin vil jo selge bare paa grunn av navnet... Det er jo Aarets julegave til de du ikke liker spoer du meg...Naa er vi paa havet igjen og har nyst tanket opp med diesel fra en graamalt seilende bensinstasjon. Onsdag morgen klapper vi atter til kai i Norfolk. Gleder meg til StLuis Ribs paa den lokale sjappa, nok sjoemat for en stund. Ha ei fin veke!

Charleston, South Carolina

Fredag tok eg turen ned til South Carolina og Sigbjorn som bor i Charleston der han er paa utplassering i US Coast Guard. Kort fortalt saa var vi turister til solen gikk ned og gikk fra pub til pub til solen gikk opp. Blant annet hadde vi en lengre tur i en park som heter Charles Towne Landing, som er en kombinasjon av arkeologiske utgravinger (fra den foerste europeiske bosetningen i 1670) og en smakebit av det amerikanske dyrelivet. Selvsagt fant vi dyrelivet mest spennende, kanskje litt for spennende for to Sunnmoeringer med fyllenerver. Etter og passert Fjellloeven, den super hissige amerikanske elveoteren, den gigantiske bison-oksen og det sovende svart bjoernen saa gikk vi nesten paa trynet inn i ett gigantisk edderkoppnett. Midt paa nettet satt dronninga selv, en gigantisk banana-spider (og som navnet tilsier, saa er den ikke farlig, bittet fra den tilsvarer ett bie-stikk - uten at vi frivillig ville prove det). Men den er vanvittig fryktinngytende med sine lange delvis haarete bein og paa stoerelse med en oel-brikke (beste eg kom paa aa sammenligne med). Den er visst USA's stoerste edderkopp (med unntak av tarrantul'en). Etter og ha aalt seg under bananedderkoppens kunstverk og paaret de 5 meter hoeye gjerdene som strakte seg rundt de stakkars dyra saa kom vi frem til det som saa ut aa vaere en fugledam. Tilsynelatende kjedelig - inntill falkeblikket til Sigbjoern fanget opp ett lite skilt helt nede ved vannkanten. Vi maatte selvsagt helt ned til vannkanten for aa klare aa lese den lille skriften hvor det staar: CAUTION ALLIGATORS!!! Her hadde de altsaa gjerdet inne den uskyldige lille amerikanske elveoteren med gjerder som setter Jurassic Park i ett daarlig lys. Og saa har de lagt stien helt inntil vannkanten med viltlevende alligatorer. Hallo?! Vi trodde ikkje heilt med engang at der var alligatorer der, men vi skvatt likevel 18 meter tilbake naar vi hoerte det plasket i vannkanten 2 meter unna. Men falsk alarm... Det var en liten skilpadde som satt paa en stein i vannkanten som jeg mistenker har som spesialitet aa skremme turister ved aa lage plaskelyder naar turistene kom ned til vannkanten. Men naar vi loeftet blikket og kikket over paa bredden paa andre siden av dammen (ca 25 meter) kunne vi se en flokk med store hvite fugler som tydelig ikke var begeistret for hva de hadde hadde faatt besoek av. Der laa nemmelig selveste moren av alle alligatorer. Ett digert beist! Klokelig satte eg og Sigbjoern opp farten, bort fra vannkanten og ut av parken. Nok action en laurdag formiddag. Paa vei ut skulle vi likevel faa hjertet i halsen nok en gang da en slange aalte seg gjennom gresset. Naermere undersoekleser viste at det var en relativt harmlaus rotte-snok aom etter min mening var unoedvendig stor til aa vaere rotte-jeger.

Trygt i bilen satte vi kursen mot mere maritime attraksjoner som USS Yorktown paa Patriots Point, ett beroemt hangarskip fra 2. verdenskrig.

Etter en kort visitt der ble det ett raskt sceneskifte til byens vannhull hvor vi moette flere av de nye kollegane til Sigbjoern.

Alt i alt en meget givende helg!

Dagene gaar...

Her putrer det og gaar som vanlig. Litt seiling og litt ikke seiling. Sist helg var vi i Annapolis som ikke ligger saa lang unna her. Der ligger ogsaa Sjokrigsskolen med ca 4000 elever. Litt stoerre en den i Norge. Ble en rolig helg paa meg der. Fikk med meg en Football kamp der da. Uten at det akkurat det var saa stort. 4 timer med tidsfordriv der 75 av tiden var brudd eller pauser i kampen (men ett bra tips for europeisk fotball er aa faa inn noen duskedamer, saa man har noe aa feste blikket paa naar ballen triller ut over sidelinja).
Naa er vi tilbake i Norfolk. Denne helgen skal eg gjere det uttrykt i South Carolina der Sigbjorn bor. Blir en syv timers kjoeretur ned til Charleston. Satser paa at eg er saa pass edru paa soendag at eg kan kjoere heim. Ellers lite nytt aa melde.

Stig the SnakeHunter

Denne helgen er det langhelg siden det er Labor Day på mandag (USA's svar på 1.mai). I den anledning tok Sigbjørn turen opp hit fra South Carolina. Lørdag ble det litt rydding i hagen til Jon og Ina. Og jammen var det ikke en liten rakker av en Copperhead-slange som gjemte seg i haug med planker som vi skulle bære vekk. Men den gikk fra å være en fryktet Copperhead til en mindre farlig versjon av No-head-at-all etter ett velrettet slag med en spade (fra Jon). Som dere (såvidt) kan se på bildet var det en ganske liten utgave (men fryktelig gift).
I tillegg kom vi over to eksemplarer av den fryktede edderkoppen "Den Sorte Enke" i garasjen, men (heldigvis/desverre.. alt etter..) var det den mannlige og helt ufarlige versjonen. Men ett eller annet sted lurer nok den dødlige hunkjønn utgaven også...
På ettermiddagen ble det BBQ og garasje-fest. Søndagen gikk stort sett med til å gjennvinne væskebalansen og rydde opp etter festen. Ingen ble heldigvis skadet (under festen) men en del materielle skader følger med... På søndag ettermiddag tok eg og Sigbjørn turen tilbake til Virginia Beach, inntok ett bedre måltid og slappet av. Nå er det mandag, og siste dagen av helgen... ....trur jaggu eg skal slappe av i dag også, gitt....
Forresten så har eg no installert mitt eget internett i leilighet og trådlaust (sjølvsagt) - Heilt aleine! (Hørte du Tommy? Eg + PC + Masse ledninger = INGEN PROBLEM) Og så får eg fasttelefon slik at eg kan ringe heim for 7 cent (4 øre) per minutt!
Ha en fortsatt "Happy Labor Day"!

Faar i kaal

Om 4 timar skal eg spise faar-i-kaal. Gledar meg som en unge!

Ellers er alt med det vanlige...

Sola skinner inn i mellom vindkulene, lyn og torden - omtrent som paa vestlandet - bare litt mildere!

(Eric, beklager at eg brukte ett arkivfoto med deg paa, men er jo snill som har klippet deg bort da...)

Endelig fast grunn under beina!

Da klappet vi endelig til kai. 4 veke "paa gyngende grunn" er i meste laget for en norsk marineoffiser som er vant med seiling fra mandag til fredag. Naa blir det rolige tider fremover angaaende seiling, men blir aa jobbe 06.45 - 15.00 mandag til fredag fremover.

Siden vi kom til kai paa fredag har jeg faat slappet av og besoekt Ina og barna. De gaar naa aa teller ned dagene til Jon kommer fra Irak (vaert borte i 8 maaneder). Ina disker opp med god hjemmelaget mat og eg tar i ett tak rundt huset. I gaar var det svoemmebassenget som maatte renses for insekter og insekter og edderkopper. Skummelt stroek de bor i. Ikke uvanlig at ungene kommer loepende og rapporterer om klapperslanger og edderkopper (blant annet Den Sorte Enke og en type til som visst er horribel) i bakhagen. Eg e ikkje saerlig hoeg i hatten naar eg tusler rundt i gresset der.

Siden fiskesesongen min var over like fort som den begynte (i Juni), saa maa jeg naa vaere fornoeyd med aa mimre i gamle bilder mens rapportene fra gamlelandet hagler inn. De sies at baade Tommy, min bror og min far fangster greit med blankfisk. Men rekord-oerreten som eg tok i fjor (2,4 kg - se bildet!) faar de ikke slaa i aar. Da blir det baluba paa Virginia Beach. Da tror eg badenymfene paa beachen her maa ligge lavt i terrenget for aa ikke bli kroeket av flua mi eller rent i senk av belly-baaten...

Vel skulle noen kloe i SMS-fingrene eller har behov for aa fortelle meg om kor mykje dei savnar meg (eller ikkje savner meg) saa har eg no permanent byttet til dette mobilnummert:

(+1 eller 001) 7573896914 (det kostar 1,50 kr uansett type abonnement per SMS).

Ha en fin helg folken!

Noen bilder fra sist helg...

Her noen bilder (som selvsagt ikke jeg har knipset med mobilen) som ble tatt sist soendag av vaar hangarskipgruppe. I spissen av formasjonen ser dere HMS Illustriuos etterfoelgt av oss og noen andre eskortefartoeyer.


Paa dette bildet ser dere i tillegg 4 britiske jagerfly av typen Harrier. Fantastisk kult fly, her flyr de like fort som baaten under gaar, det vil si ca 15 knop...
Haaper at leserne setter pris paa litt bilder (naar jeg endelig fant ut hvordan) og ikke bare troette historier... Snakkes