Morehead City, NC - Seafood festival

Sist helg tok skuta turen syd til Morehead City i North Carolina for aa sette ett maritimt preg paa den aarlige Sjoematfestivalen. Og som hoer og boer naar det skal spisast sjoemat saa maa det nytes vin og oel...Fredagen var sjefen og ett foelge paa 15 offiserer invitert til aapningen av festivalen der vi kunne menge oss med VIP'ene og lokale pengesterke hoevdinger. Rundt sjoehuset vi var i, laa det fiskebaater (les cabincruisere med to fiskestenger) i prisklassen "ikke under en million dollar". Fantastiske sjoemat retter var disket opp alt fra sushi til krabbekaker. Ja, du leste riktig krabbekaker. Amerikanerne setter krabbekaker veldig hoegt paa lista over nasjonale retter, sjoel meinar eg krabbe hoerer heime paa ei loffskive med sitron og majones. Fiskemat i "kake-form" boer forbeholdes hyse og lyr... Uansett, mykje god mat og mange daarlige amerikanske viner ble konsumert.

Til hoegre kan dere se en av de lokale som vil hilse paa meg. Hun smykket seg med tittelen Miss North Carolina, men eg veit ikkje om det er resultatet av en blind jury eller mangel paa noe bedre... Men hyggelig jente, absolutt...

Laurdagen gikk med til vandring i gatene og jevne besoek i byens vannhull. Soendagen ble som skaparen anbefalt, holdt heilag og brukt som kviledag.

Mandagen blei det ett besoek i en lokal vinkjeller. Eieren var tydeligvis en med for mykje penger og altfor lite greie paa vin. I mangel paa en vingaard og druer importerte han drue konsentrat fra de kjente omraadene i verden. Deretter mikset han de sammen og laget det han mente var en lokal vin. Vel, sjoel eg som knapt kan smake forskjell paa raud og kvit vin var det ikkje vanskelig aa kjenne at han brukte alt for mykje vatn naar han skulle gjere konsentratet om til vin, ei heller var han heldig med blandingen. Uansett synes han dette var veldig svaert, og hadde store planer om aa gjoere stor handel ut av dette. Sjoel meinar eg dette kan sammenlignes med aa blande vodka, kalhua og melk, saa faar du jo noe som smaker greit (white russian), men naar du i tillegg daa blander vatn i saa blir det jo bare en suppe... Heldigvis hadde mannen god humor og hadde mange rare "klistrelapper" paa vinene sine. Navn som"Arrogant Prick" paa en vin vil jo selge bare paa grunn av navnet... Det er jo Aarets julegave til de du ikke liker spoer du meg...Naa er vi paa havet igjen og har nyst tanket opp med diesel fra en graamalt seilende bensinstasjon. Onsdag morgen klapper vi atter til kai i Norfolk. Gleder meg til StLuis Ribs paa den lokale sjappa, nok sjoemat for en stund. Ha ei fin veke!

Charleston, South Carolina

Fredag tok eg turen ned til South Carolina og Sigbjorn som bor i Charleston der han er paa utplassering i US Coast Guard. Kort fortalt saa var vi turister til solen gikk ned og gikk fra pub til pub til solen gikk opp. Blant annet hadde vi en lengre tur i en park som heter Charles Towne Landing, som er en kombinasjon av arkeologiske utgravinger (fra den foerste europeiske bosetningen i 1670) og en smakebit av det amerikanske dyrelivet. Selvsagt fant vi dyrelivet mest spennende, kanskje litt for spennende for to Sunnmoeringer med fyllenerver. Etter og passert Fjellloeven, den super hissige amerikanske elveoteren, den gigantiske bison-oksen og det sovende svart bjoernen saa gikk vi nesten paa trynet inn i ett gigantisk edderkoppnett. Midt paa nettet satt dronninga selv, en gigantisk banana-spider (og som navnet tilsier, saa er den ikke farlig, bittet fra den tilsvarer ett bie-stikk - uten at vi frivillig ville prove det). Men den er vanvittig fryktinngytende med sine lange delvis haarete bein og paa stoerelse med en oel-brikke (beste eg kom paa aa sammenligne med). Den er visst USA's stoerste edderkopp (med unntak av tarrantul'en). Etter og ha aalt seg under bananedderkoppens kunstverk og paaret de 5 meter hoeye gjerdene som strakte seg rundt de stakkars dyra saa kom vi frem til det som saa ut aa vaere en fugledam. Tilsynelatende kjedelig - inntill falkeblikket til Sigbjoern fanget opp ett lite skilt helt nede ved vannkanten. Vi maatte selvsagt helt ned til vannkanten for aa klare aa lese den lille skriften hvor det staar: CAUTION ALLIGATORS!!! Her hadde de altsaa gjerdet inne den uskyldige lille amerikanske elveoteren med gjerder som setter Jurassic Park i ett daarlig lys. Og saa har de lagt stien helt inntil vannkanten med viltlevende alligatorer. Hallo?! Vi trodde ikkje heilt med engang at der var alligatorer der, men vi skvatt likevel 18 meter tilbake naar vi hoerte det plasket i vannkanten 2 meter unna. Men falsk alarm... Det var en liten skilpadde som satt paa en stein i vannkanten som jeg mistenker har som spesialitet aa skremme turister ved aa lage plaskelyder naar turistene kom ned til vannkanten. Men naar vi loeftet blikket og kikket over paa bredden paa andre siden av dammen (ca 25 meter) kunne vi se en flokk med store hvite fugler som tydelig ikke var begeistret for hva de hadde hadde faatt besoek av. Der laa nemmelig selveste moren av alle alligatorer. Ett digert beist! Klokelig satte eg og Sigbjoern opp farten, bort fra vannkanten og ut av parken. Nok action en laurdag formiddag. Paa vei ut skulle vi likevel faa hjertet i halsen nok en gang da en slange aalte seg gjennom gresset. Naermere undersoekleser viste at det var en relativt harmlaus rotte-snok aom etter min mening var unoedvendig stor til aa vaere rotte-jeger.

Trygt i bilen satte vi kursen mot mere maritime attraksjoner som USS Yorktown paa Patriots Point, ett beroemt hangarskip fra 2. verdenskrig.

Etter en kort visitt der ble det ett raskt sceneskifte til byens vannhull hvor vi moette flere av de nye kollegane til Sigbjoern.

Alt i alt en meget givende helg!

Dagene gaar...

Her putrer det og gaar som vanlig. Litt seiling og litt ikke seiling. Sist helg var vi i Annapolis som ikke ligger saa lang unna her. Der ligger ogsaa Sjokrigsskolen med ca 4000 elever. Litt stoerre en den i Norge. Ble en rolig helg paa meg der. Fikk med meg en Football kamp der da. Uten at det akkurat det var saa stort. 4 timer med tidsfordriv der 75 av tiden var brudd eller pauser i kampen (men ett bra tips for europeisk fotball er aa faa inn noen duskedamer, saa man har noe aa feste blikket paa naar ballen triller ut over sidelinja).
Naa er vi tilbake i Norfolk. Denne helgen skal eg gjere det uttrykt i South Carolina der Sigbjorn bor. Blir en syv timers kjoeretur ned til Charleston. Satser paa at eg er saa pass edru paa soendag at eg kan kjoere heim. Ellers lite nytt aa melde.

Stig the SnakeHunter

Denne helgen er det langhelg siden det er Labor Day på mandag (USA's svar på 1.mai). I den anledning tok Sigbjørn turen opp hit fra South Carolina. Lørdag ble det litt rydding i hagen til Jon og Ina. Og jammen var det ikke en liten rakker av en Copperhead-slange som gjemte seg i haug med planker som vi skulle bære vekk. Men den gikk fra å være en fryktet Copperhead til en mindre farlig versjon av No-head-at-all etter ett velrettet slag med en spade (fra Jon). Som dere (såvidt) kan se på bildet var det en ganske liten utgave (men fryktelig gift).
I tillegg kom vi over to eksemplarer av den fryktede edderkoppen "Den Sorte Enke" i garasjen, men (heldigvis/desverre.. alt etter..) var det den mannlige og helt ufarlige versjonen. Men ett eller annet sted lurer nok den dødlige hunkjønn utgaven også...
På ettermiddagen ble det BBQ og garasje-fest. Søndagen gikk stort sett med til å gjennvinne væskebalansen og rydde opp etter festen. Ingen ble heldigvis skadet (under festen) men en del materielle skader følger med... På søndag ettermiddag tok eg og Sigbjørn turen tilbake til Virginia Beach, inntok ett bedre måltid og slappet av. Nå er det mandag, og siste dagen av helgen... ....trur jaggu eg skal slappe av i dag også, gitt....
Forresten så har eg no installert mitt eget internett i leilighet og trådlaust (sjølvsagt) - Heilt aleine! (Hørte du Tommy? Eg + PC + Masse ledninger = INGEN PROBLEM) Og så får eg fasttelefon slik at eg kan ringe heim for 7 cent (4 øre) per minutt!
Ha en fortsatt "Happy Labor Day"!

Faar i kaal

Om 4 timar skal eg spise faar-i-kaal. Gledar meg som en unge!

Ellers er alt med det vanlige...

Sola skinner inn i mellom vindkulene, lyn og torden - omtrent som paa vestlandet - bare litt mildere!

(Eric, beklager at eg brukte ett arkivfoto med deg paa, men er jo snill som har klippet deg bort da...)

Endelig fast grunn under beina!

Da klappet vi endelig til kai. 4 veke "paa gyngende grunn" er i meste laget for en norsk marineoffiser som er vant med seiling fra mandag til fredag. Naa blir det rolige tider fremover angaaende seiling, men blir aa jobbe 06.45 - 15.00 mandag til fredag fremover.

Siden vi kom til kai paa fredag har jeg faat slappet av og besoekt Ina og barna. De gaar naa aa teller ned dagene til Jon kommer fra Irak (vaert borte i 8 maaneder). Ina disker opp med god hjemmelaget mat og eg tar i ett tak rundt huset. I gaar var det svoemmebassenget som maatte renses for insekter og insekter og edderkopper. Skummelt stroek de bor i. Ikke uvanlig at ungene kommer loepende og rapporterer om klapperslanger og edderkopper (blant annet Den Sorte Enke og en type til som visst er horribel) i bakhagen. Eg e ikkje saerlig hoeg i hatten naar eg tusler rundt i gresset der.

Siden fiskesesongen min var over like fort som den begynte (i Juni), saa maa jeg naa vaere fornoeyd med aa mimre i gamle bilder mens rapportene fra gamlelandet hagler inn. De sies at baade Tommy, min bror og min far fangster greit med blankfisk. Men rekord-oerreten som eg tok i fjor (2,4 kg - se bildet!) faar de ikke slaa i aar. Da blir det baluba paa Virginia Beach. Da tror eg badenymfene paa beachen her maa ligge lavt i terrenget for aa ikke bli kroeket av flua mi eller rent i senk av belly-baaten...

Vel skulle noen kloe i SMS-fingrene eller har behov for aa fortelle meg om kor mykje dei savnar meg (eller ikkje savner meg) saa har eg no permanent byttet til dette mobilnummert:

(+1 eller 001) 7573896914 (det kostar 1,50 kr uansett type abonnement per SMS).

Ha en fin helg folken!

Noen bilder fra sist helg...

Her noen bilder (som selvsagt ikke jeg har knipset med mobilen) som ble tatt sist soendag av vaar hangarskipgruppe. I spissen av formasjonen ser dere HMS Illustriuos etterfoelgt av oss og noen andre eskortefartoeyer.


Paa dette bildet ser dere i tillegg 4 britiske jagerfly av typen Harrier. Fantastisk kult fly, her flyr de like fort som baaten under gaar, det vil si ca 15 knop...
Haaper at leserne setter pris paa litt bilder (naar jeg endelig fant ut hvordan) og ikke bare troette historier... Snakkes

Ute på øvelse

Tenkte det var på tide å oppdatere bloggen så eg ikkje mister dei få leserane eg har. Vel, om hovedpersonen sjøl er det ikkje mykje nytt å skrive heim om. Dagane består av mat, vakt, og litt trening. Eg går nå vakter i operasjonsrommet som en operasjonsrombestyrer eller CICWO (Combat Information Central Watch Officer) som det heter så fint. Over meg sitter TAO (Tactical Action Officer) som tar alle avgjørelsene (om vi skal skyte eller ikkje..). Alle i operasjonsrommet jobber egentlig for han, innhenter informasjon, slik at han kan ta riktige avgjørelser. Jeg skal sørge for at alle gjør jobben sin, samt eg må lese innkommende ordrer som må delegeres videre til forskjellige krigføringsområder. Vel, trur ikkje eg skal grave meg for dypt i dette temaet, det kan ta timer og lese…
Uansett er vi nå ute på en øvelse. En ganske normal øvelse i følge Amerikanarane. Vel, tenker eg. Tre hangarskip med tilhørende eskortefartøy er vel ikkje det vi kallar normalt i Europa. Totalt snakker vi om 3 hangarskip (2 US og 1 UK) med nesten 200 jagerfly, ca 25 eskortefartøy (Kryssere, Destroyere og Fregatter), ett par ubåter og ett par forsyningsskip (leverer diesel til eskortefartøyene). Eg er litt usikker på om de to amerikanske hangarskipene er fullt bemannet, men uansett så snakker vi om ca 17-19.000 mann. Vel, sett i sammenheng med landsettingen i Normandie for godt over 60 år siden så er dette bare en dråpe i havet, men i sammenheng med verdens reelle marineflåte så er dette ett enormt høyt tall.
Vi er en del av den britiske hangarskipgruppen. Det vil si at hangarskipet er britisk, mens eskortefartøyene er amerikanske (+ ett canadisk). Dette hangarskipet er vesentlig mindre enn de abnorme hangarskipene. Men det som er kult er at Britene har Harrier jagerfly. Dere har kanskje sett jagerfly som kan lande vertikalt (som ett helikopeter). Eg synes det er kjempe artig å sjå på. Men med sine 20.000 tonn (9 Harriers og 6 helikopter) blir britene små mot de amerikanske hangarskipene på 80.000 tonn (dekksareal på størrelse med tre fotballbaner lagt etter kvarandre) og ca 85 jagerfly kvar. Kvart hangarskip huser en liten norsk by (på størrelse med Ulsteinvik?) med ca 5800 mann om bord. For dere som lurer på om det er sant at de har egen McDonalds om bord, så er svaret ja. Nok om kapasiteter, våger ikke begynne å snakke om våpen og kva denne gruppen er i stand til å gjere i løpet av 24 timer dersom det blir nødvendig.
Uansett så seiler vi rundt her og later som det er krig inne på fastlandet. Og vi (sjølvsagt med FN mandat og Stortinget i ryggen) skal altså rydde opp i dette bråket. Tilsvarende scenario som dere har lest om i avisene kvar dag sidan Kong Olav døde en januardag tidlig på 90 tallet. Vel, enden på visa kjenner vi alle. Krutt blir brent, folk dør, oljen blir dyrere, Norge rikere og SV blir rasende!

Så lenge vi klapper til i slutten av neste uke så er jeg fornøgd. Snakkes folkens!

(Her er foroevrig en Tornado vi saa i dagtdlig... Helt normalt visst...)

"Thank you for serving our country"

Eg maa bare ta av meg hatten for det eg opplevde i Savannah i forbindelse med 4th of July feiringen. Savannah er ikke noen stor by, og naar ett marinefartoey med nesten 400 mannskap kommer til kai blir dette lagt merke til. Og vi skiller oss ganske greit ut naar vi kjem tuslende i vaare hvite uniformer. Alle hilser, de fleste stopper meg for aa slaa av en prat. Har ikke opplevd maken. Og det er ikke bare eldre folk, men unge folk ned i 15 aars alderen som stopper meg for aa ta meg i haanden og si "thank you for serving our country". Og det mener det helt oppriktig. Naar vi entrer en pub, saa slipper du aa tenke paa aa bestille noe, drinkene er paa vei foer vi har kommet inn doeren.
4th of July var ganske rolig paa dagtid, noe uvant for en som er vant med 17 mai feiring. Foerst kl 19 begynte festlighetene med en stor mottakelse paa helikopterdekket med mange krigsveteraner og andre gjester. Der i fra hadde vi ogsaa beste utsikten mot det forrykende fyrverkeriet som slaar alt jeg har sett tidligere. I 22 tiden var det tur for en runde paa byen. Vi ble en liten gjeng paa 8 mann, inkludert sjefen, nk og de andre avdelingslederne. Som beskrevet tidligere saa gikk det slag i slag gjennom River Street. Men det hele toppet seg da vi entret en stor pianobar (to trubadurer med hvert sitt flygel, som sang alle sangene som jeg har hoert paa Zachariasbryggen tidligere :-). I det vi kommer inn saa opplever vi en helt spontan jubel fra alle i lokalet (ett par hundre mennesker), folk reiser seg og klapper og musikken doer ut. Jeg har aldri i mine levedager opplevd stoerre patriotisme. Fikk helt frysninger av hele greiene. Ikke mange minutene senere satt vi ringside ved pianoene og drinkene floet fritt og jentene danset rundt med offiserhatter (til stor bekymring for unge Brandal, da han vet at han ikke har mere enn en hatt og den boer ikke forsvinne ned gatene i Savannah mens han synger "Piano man" i baren. Men hatten forsvant heldigvis ikke ;-)
Denne dagen topper det aller meste eg har opplevd her borte saa langt!

Dagen derpaa var det duket for fotballkamp (soccer, ikke american football) mot byens semi-proffe high school lag. Men de imponerte ikke meg, men likevelslo de en gjeng bakfulle seilere 3-0. Selv bidro jeg sterkt det foerste kvarteret til at vi holdt nullen bakover, men deretter var eg helt komplett utslaatt av varmen. Selv de lokale sa at de ikke har opplevd maken til varme under en kamp tidligere. Moro var det uansett med noe jeg nesten maa kalle ett comeback, siden jeg ikke har spilt lignende kamp paa seks aar.

Og til slutt er det historien om da jeg, Kyle, Russel og Amanda var paa restaurant besoek paa en av byens finere. Med en liten snurr ender altsaa jeg opp med tre kollegaer fra Texas inne paa denne restauranten fra 1790. Stilfull og veldig hoytidlig restaurant. I det vi setter oss ned kommer som hoer og boer kelneren bort med meny og vinlisten, mens en annen setter paa bordet ett dandert fat med hvitloekssmoer. Smoeret er formet som muffins og kunne for en Texas-gutt kanskje forveksles med ett stykke broed eller ett kakestykke... og som det maatte gaa saa hoerer eg fra Kyle som har munnen stappet full: "This ain't no bread, this is butter, isn't it.."

Naa seiler vi straks ned Savannah River og setter kursen mot marinebasen i Mayport, Florida. Skal bli godt aa faa kvile seg foer neste sjoeslag...

Have a nice day

Paa Havet igjen

Da har vi atter kastet loss, og er underveis, denne gang til Savannah. Savannah er en vakker by i staten Georgia, som ligger mellom Florida og South Carolina. Her skal vi opp en elv foer vi klapper til kai omtrent midt i bykjernen 2 juli(Ca kl 17 norsk tid). Her skal vi ligge til 6 juni, og hovedatraksjonen blir selvsagt feiringen av 4. Juli.

Foer jeg dro fikk jeg hyggelig besoek fra Kai og Kariann. De dukket opp paa torsdag ettermiddag. Siden jeg skulle ut aa seile paafoelgende laurdag fikk vi bare to dager sammen, men vi rakk a smake de legendariske St Luis ribs, spise paa The Cheesecake Factory samt aa besoeke min lokale stampub Red Star Tavern (ett par ganger...). Videre var vi halve fredagen paa stranden og slikket sol og badet. Etterpaa ble det ogsaa litt tid til BBQ ved bassenget hvor jeg bor. Jau, vi hadde det fint. Kai og Kariann fortsette loerdag paa ferien sin. De hadde til naa besoekt New York og Atlantic City. Naa gikk turen videre til blant annet Washington.

Jeg takker alle som har vaert paa besoek saa langt. Tror nesten jeg har besoek hver helg siden jeg flyttet hit, men naa ser det ut til at gjesterommet mitt blir staaende tomt en stund. Oppfordrer alle som vil til aa ta turen, for eksempel i august... Fly til Washington og jeg plukker deg/dere opp og deretter innkvarterer dere gratis for saa lenge dere vil. Flybilletter kan faaes fra kr 4500 t/r dersom man bestiller i god tid.

Paa seilasen vaar syd til Savannah har mange fatt anledning til aa ta med familiemedlemmer. I den anledning ble det ogsaa satt av litt tid i dag til bading fra akterdekket. Jeg hadde desverre vakt paa broen saa jeg fikk ikke bade. Men desverre for alle andre saa var jeg paa broen. Ca 15 minutter etter jeg kom paa vakt saa jeg en Blue Marlin (Sverdfisk) som var borte aa sjekket ut skutesiden foer den forsvant i dypet. Ingen grunn til panikk foreloepig siden de er ganske saa harmloese. Men da jeg skiftet bro ving var det en stor hai som snuset paa skutesiden. Jeg vil tro den var mellom 2 og 2,5 meter stor, noe som ikke akkurat er en smaafisk... Vi valgte aa varsle sjefen og badevaktene paa akterdekket denne gangen, og jeg tror vi satte verdensrekord i hvordan faa 30 amerikanere raskest ut av vannet. (Det jeg ikke sa i fra om var at haien egentlig var paa vei bort fra baaten og ned i dypet, hehe)

Vel, folkens, vi har det bra til tider, men naa maa jeg gaa over mine hvite bukser og skjorter med strykejernet. Ikke akkurat min favorittaktivitet....

Juni, og sommerferien er over :-(

For drøye fire uker siden tok sommerferien min fatt. Etter noen dager med gjennsyn med familie, venner og kjente i Bergen bar det til Sunnmøre. Her blei det dei tre vanlige ingridiensane: sjøfiske, fjelltur og husmaling. I år fikk jeg også meg ett besøk i Ulsteinvik hvor Terje og Solveig har fått det riktig så fint.
Halvveis i ferien stod den årlige turen med Lakselusa for tur. Tommy, eg, 8 fiskestenger (la igjen de fleste hjemme i år...), to hover, en klepp og ett rikt utvalg av tubefluer kjøpt på AktivFritid for 69,90 per stykke. Alt dette satt i system burde gjøre laksene i elvene rundt Trondheimsfjorden utrygge. Det startet bra! Etter 2o minutter fiske og nye 40 minutter med en tøff kamp kunne Tommy danse den kjendte "Laksedansen". 7,8 kg og ny rekord for Tommy nord for Masfjorden (se bilde!). Siden ble vi mest flinke i å kjøpe fiskekort og grille pølser. Angående bålbrenning, så er vi snart på høyde med sjølvaste Lars Monsen. Lakseblod på kniven ble det ikkje før eg kunne sette den i strupen på en rømt oppdrettlaks (7,6 kg) som endte sine dager i fjæresteine i Masfjorden. Senere på natten kunne jeg more meg med en 2 kilos regnbue som tok flua mi som jeg kastet ivrig fra Belly-Boat' en min. Sjølv med lite fangst var turen like bra som alltid. Deretter bar det tilbake til Hovedstaden (Bergen) for å avslutte med en langhelg, der også sjølvaste Dons (Kristian) hadde tatt turen. Gjennsyn med klassen og andre venner var det i messen på Sjøkrigsskolen. Og Cesilie vartet opp med grillfest på laurdagen med sine TO nyinnkjøpte engangsgriller (!).

Så har eg no endelig kommet meg tilbake til Virginia Beach. SAS skuffet ikke denne gangen heller, og det tok bare fire dager før jeg hadde baggasjen min på døra, levert av FEDEX, etter at koffertene hadde vært innom Sveits en tur. Snakker om valuta for pengene. Heia SAS!

I morgen kommer Kai og Kariann på besøk. Regner med vi skal få det moro!

Lørdag seiler vi ut. Blir da borte til 3 august. Blant annet skal vi feire 4 juli i Savannah og ett par helger i Mayport (Florida). Skal bli moro og se de stedene! Trolig blir det en tur til Disney World i Orlando, bare tre timer fra Mayport.

PS, alle som vil, må bare komme på besøk. Glad i besøk (og alt det moro vi kan gjøre når eg har besøk :-)

17 mai - sol - besøk

Nye bilen går som en kule og er stor nøgd med kjøpet.

17. mai startet med kjøretur til Washington der eg var invitert til 17.mai frokost i boligen til ambassadøren og (ambassa-)døra. Med grovt brød, røykelaks, norske fårepølser og leverpostei fra Gilde merket eg heimlengselen slo litt inn. Ett hundretals nordmenn i bunad og en sprundlende Knut Vollebæk og kone satte en skikkelig god og fin stemning denne formiddagen.

Ut på ettermiddagen var det klart for langhelg (hjemme) i Virginia Beach. Dan og Bjørn slo seg i lag med meg, og det vart alt annet enn en rolig helg. (Eg trur de gikk tom for Zamboca i Virginia...). Laurdagen kjørte vi til Ina (konen til John Boger) der også Leif Helge og fruen var på besøk. Dagen gikk med til litt stell rundt huset. Plenklipping blir skikkelig stas når man kan sitte på plenklipperen (som har ratt og holder til ølen). Trampolinen som ble rasert under siste strom ble satt sammen og Bjørn skrudde opp nye utelamper på huset. Hekken ble klippet med den nye hekksaksen som minst hadde 100 hestekrefter (alt er STORT i USA...).
Ut på kvelden ble kursen satt tilbake til leiligheten og Zamboca'en nede på hjørnet.
Søndagen satte varmen på alvor inn og einaste levlige plassen var nede på stranden. Ut på kvelden søkte vi tilflukt i en kinosal med aircondition.

Dette er siste uken på kurs. Laurdag setter eg meg på flyet heim til Bergen, Sunnmøre og laksefiske.

Vi sees

Så ble det endelig ny bil på meg...

Her er den! Valget falt på en ny Ford Mustang V6 Premium 2007. Den har det meste av ekstrautsyr som kunne velges, 17" felger, Shaker 500 stereo anlegg med 6 høytalere og to sub'er. Skinnseter og litt ekstra fint interiør. Har sjølvsagt valgt manuell gear da eg meinar det ikkje sømmer seg med automat på en sportsbil. Jeg fikk prutet så bra på denne bilen at forhandleren nesten var på gråten. Ganske så nøyaktg 120.000 kroner kostet denne bilen, en pris jeg ikke klager over. Jeg kunne valgt nøyaktig samme bil med en V8 motor, men da hadde eg måttet bla opp ca 50.000 kroner til. Skal heller bytte til en Corvette ut på hausten, hehe ;-)

Nå er atter en helg snart over og turen går straks tilbake til Dahlgren hvor jeg går på kurs. Kurset avsluttes om 14 dager, så langt har det vært meget lærerikt.

17 mai har eg fått invitasjon til å feire på ambassaden i Washington sammen med resten av den norske delegasjonen som går på kurs i Dahlgren. Regner med det blir fryktelig varmt å gå rundt i T1 (Full uniform med jakke)... Blir sikkert moro, håper de har noe norsk mat der. Begynner å bli lei av St.Luis Ribs nede på hjørnet nå... Bare tuller, maten på hjørnet er i verdensklasse! De ribbene er legendariske, både i smak og størrelse.

Avslutter med å gratulere Manchester United med liga tittel og ønsker alle en fin nasjonaldag!

Endring i planer...

I mai skulle jeg egentlig vært ute på havet med USS Monterey, men i stedet har jeg havnet på skolebenken.. Fredag fikk jeg en telefon fra Sjøforsvaret med ett forslag jeg følte jeg måtte takke ja til. 11 nordmenn fra Marinen og KNM Otto Sverdrup besetningen er for tiden på AEGIS kurs i Dahlgren syd for Washington DC. Det ble en ledig kursplass etter at en av elevene har valgt å slutte i Sjøforsvaret til fordel for Oljebransjen (Lykke til Nilsegutt som plattformsjef "soon to be"). Fire uker fra og med i dag er jeg herved på kurs som sagt. Det er heldigvis bare 2,5 time "hjem" til Virginia Beach, Dahlgren er laaaangt fra verdens navle... Dette kurset er både nyttig for fremtidig tjeneste på Nansen-klasse fregatter og for det neste året da USS Monterey også er ett AEGIS fartøy.

Her begynner det på alvor å bli sommer, med temperaturer rundt 30 tallet. Går nok ikke lang tid før jeg savner regnbygene og kuling fra nordvest....

Besøk

I helga som var freista mine gode busser, Nils (Rognerud Drageset), Leif Helge (Skjelbred Lahn) og Dan (Nikø), sistnevnte med sine to kvinner i sitt liv; Maria og Mari, å ta turen til Virginia Beach for å besøke meg. Med andre ord var det ganske så fullt hus her. Og sammen med besøket kom jammen god veret også.
Fredagen gikk med til innlosjering og presentasjon av nabolaget. Sjølvsagt var det ekstar stor St.Luis Ribs med barbecue sauce som innledet kvelden, og Sam Adams og Zamboca som tok knekken på kvelden.
Laurdagen bar det sjølvsagt til stranden. Med nyinnkjøpt campingstol og amerikansk fotball blei dette sjølvsgat ein suksess. Skal vel ikkje legge skjul på at Leif Helge gjorde en god jobb med å holde pilsen kald i kuldegropene han grov i sanden.
Søndagen var det klart for Brann-kamp på internett. Når det er fest på stadion så får finever vere finever. Nokre freista turen til stranden, men dei gikk glipp av ett fyrverkeri av en kamp der Brann banket VIF.

No er kvardagen tilbake. Men det ligger ann til mye moro itiden som kommer. Neste helg ser ut til å bli helg i Washington DC med basketball på programmet. Deretter er det Nascar-helg i Richmont. Og deretter kan det ligge ann til en New York helg!

Kjem tilbake til Norge i Juni:
Programmet blir som følger:
4 Juni: Bergen
5-7 Juni: Brandal
8-10 Juni: Oslo
11 juni: Bergen
12-20 juni: Orkla/Trøndelag
21-24 juni: Bergen
Blir knappe tre uker fullpakket med moro!

Heia Brann, og takk for hyggelig besøk!

Bil & Poker

Har funnet meg godt til rette her i Virginia Beach. Rolig på jobb gjør at får sett meg litt om og spesielt sett etter en bil. Bilmarkedet er jo helt enormt, og eg har jo lyst på nesten kvar ein einaste bil eg prøver. Klager ikke på prisene, men er litt redd for å gå i ei "bruktbilfelle". Etter å ha prøvd forskjellige bilar i forskjellige prisklasser har eg nesten bestemt meg for denne: http://www.carmax.com/dyn/factsheet/factsheet.aspx?id=4086322 Dette er en en helt ny Mustang men av fjorårets modell. I sammenligning med å kjøpe eksakt samme bil av årets modell (2007) så sparer eg rundt 4000 dollar. Dessuten er fohandleren til å stole på. Skal bestemme meg over helgen.

Forrige helg freista eg meg ein tur til Atlantic City for å prøve meg på ett par pokerturneringer. Valget havnet på en 300 dollars turnering på Borgata (det største og flotteste Casinoet). 161 mann til start ga neste 50.000 dollar i premiepotten. Det gikk ikke værre enn at når det var 3 mann og ei kvinne igjen, så var eg favoritt til å vinne, da eg hadde dobbelt så mykje chips som neste mann på finalebordet. Noe som er meget vanlig da er å gjøre en avtale om å dele potten, da det er surt om alt snur og eg ender på 4.plass. Jeg forlangte da 9500 dollar som min del, og det ga de andre ca 7.500 hver. Etter å ha betalt skatt (Jepp, her betales det skatt på gevinster) så satt jeg fortsatt igjen med fine 8000 dollar. Ikkje værst debut egentlig, og trolig min største prestasjon på pokerfilten.

Været er ikke helt det store om dagen, litt norske vår-forhold med relativt lave temperaturer, heilt ned mot 5 grader om natten. Midt på dagen er det ok med 16-17 grader i snitt. Heldigvis ikkje nedbør så langt.

Håper dere alle har hatt en fin påske!

Living in America

Da har eg omsider satt beina på amerikansk jord. Vi ankom Norfolk Marinebase i går morgen. Mannskapet har vært borte i åtte måneder og det var litt av ett show når vi klappet til kai. Live rockband på dekk som spilte "Born in the U.S.A" og en horde av familemedlemmer (med flagg etc) på kaien la en god najonalistisk stemning over ankomsten. Vel i havn var ikke folk seine om å komme seg hjem, og det gjaldt meg også.
Mitt nye hjem i Virginia Beach. Leiligheten ligger mitt i smørøyet. Flott leilighet som er så sentral det kan bli i dette området. 3 meter til heisen, 11 etasjer ned, krysser gaten, så har jeg alle det beste restaurantene og shoppingstrøket i byen. Har to soverom og to bad, så det er bare å komme på besøk! http://www.thecosmopolitanapartments.com/index.asp
Foreløpig har jeg lånt meg en bil (en uke), en Dodge Nitro (2007 mod SUV). Men jeg kikker etter noe å kjøpe. Desverre får jeg ikke lease (som jeg hadde planlagt) da de bare inngår minimum 3 års avtaler. Har sett meg ut en bil jeg virkelig liker; Dodge RAM (pick-up). I utganspunktet ønsker jeg en Dodge RAM SRT 10 (Viper motor med 500 HK)($ 55.000)
http://www.motordesktop.com/wallpaper/general/Dodge%20Ram%20SRT-10%202004%20-%201024x768.jpg men må nok begrense meg siden jeg må kjøpe. Trolig havner jeg på en Dodge RAM 2500 (5,7 l motor med nesten 350 HK). Har sett meg ut en 2007 modell med mye ekstra utstyr, skinn interiør og litt stylet ($ 35.000). Skikkelig "manne-bil" det også! http://www.dodge.com/en/ram_2500_3500/gallery/index.html
Vel, håper bildrømmen kan oppfylles neste uke.
Ellers må jeg bare si at å kjøre bil her borte ikke er bare å bare, her er alle veier fire felt, og jeg tror det er flere biler innen for tre mil rundt meg enn det er i hele Norge. I dag brukte jeg 1,5 time til jobb, men etter å ha invistert i ett kart så tror jeg skal klare å redusere tiden til rundt 20 minutt. Jepp, var skikkelig på bærtur en stund på formiddagen i dag.
Endelig venter en helg som vi ikke seiler. Skal bli moro ;-)
Ha en fin helg!

Flygefisk og Storm

Jauda, vi putlar vidare over havet, og er naa godt over halvvegs. I heile gaar seilte vi sydover for aa unngaa eit kraftig lavtrykk. Rundt midnatt var vindene paa sitt kraftigste, men grunnet at vi var 150 nm lenger syd enn opprinnelig planlagt gjorde at vi slapp unna med en sterk kuling. I dag er det atter bris og himmelen er i ferd med aa klarne opp. I morgentimane mens eg hadde min faste luftetur etter frokost saag eg for foerste gang flygefisk. Det var litt rart fordi det foerste som slo meg var: "kva gjer den linerla her ute, 1000 nm fraa naermaste land", men saa forsvant den ned i sjoen (noko lenerler sjeldan gjer). Litt artig opplevelse for en fiskar som meg. Vel, det er ikkje mykje som skjer, ei heller aa fortelle.
Ha ei fin helg!

Stig (www.dritleiavaaseilekvarbidigehelg.com)

Lite fotoboksar aa sjaa her ja...

Stort sett annet enn delfinar er det ikkje aa sjaa her. Vi har no tilbakelagt nesten 20 % av turen fra Spania til Norfolk. Skimta saa vidt nokre Spanske ferieoeyer i horisonten i morgentimene, bortsett fra det er det bare delfiner som holder oss med selskap.
Ser ut som veret er med oss ett par dager, men ser ut som vi kan ryke i en liten til helgen. Men som paa Vestlandet, vermeldingane er meir missvisande enn rettvisande, saa eg kryssar fingrane for at det blir "Steel Beach Picnic" denne sundagen ogsaa. (Vi kallar helikopterdekk for steel beach, og har grillparty med musikk og show kvar sundag. Ikkje mykje topplause damer aa sjaa der, men vi har i det minste Jamaica-rytmer og hav rundt oss paa alle kantar.
Helikopterdekk og -hangar er gode ting. Kom nyst fraa helikopterhangaren der vi har sett "Rocky Balboa" paa storskjerm, trur jaggu han vant igjen (blei litt oppslukt av popcornposen paa tampen der...). No er eg tilbake i lugaren for aa ta kvelden snart. Har morgenvakta i morgen (0630-1130) saa eg skal ha ei god natt soevn foerst. Hedligvis skal vi bunkre diesel paa vakten i morgen (vi er i foelge av en amerikansk tankbaat som har vore aust paa og kriga litt), da gaar timane paa vakten litt fortare enn ved bare aa telle delfinar...
Vel som dokke skjoenar saa er ikkje tempoet like ille som daa eg passerte ei viss fotoboks ved Gardermoen i sommar naar eg var underveis fra Skjaergaarden i Oslofjorden til ei viss lakseelv i Troendelag. Men fint for meg at billedkvaliteten paa fotoboksane austpaa er av noko daarlig kvalitet.
Mamma og pappa, det med fotoboksen er sjoelvsagt berre ei skroenehistorie, klart eg alltid kjoerer forsiktig!
Ha ei fin veke folkens!

Hilsen Stig

Paa byen en tirsdag....

vel, en liten oplevelse....
Som hoer og boer saa gaar det litt rykter i gangen om kem som skal ut paa byen i kveld og ikkje. Eg hadde plan om aa ta en rolig kveld paa lugaren med en god film, inntil XO (nestkommanderende) kom og hentet meg og sa vi skulle ut (dokke veit kor vanskelig eg e aa overtale). Vi havnet kjapt paa en pub 35 meter oppe i gata (lang historie: USS Monterey tilbragte heile jul og nyttaar (28 dager totalt) i Napoli, alle kjenner byen ut og inn...). Tilslutt var vi samlet 5 mann der, Sjefen, Neskommanderende, Navigatoeren, ADO (Air Defence Officer) og meg. Eg skjoenta at deira kjennsakap til byen var bedre enn min, saa eg hang meg liksom bare paa. Og det ante meg at vi til slutt havnet paa Napolis beste pizza restaurant. Nydelig mat og minst like god lokal vin. Amerikanere har en forkjaerlighet til Irske puber og vi havnet raskt der etterpaa. Og der var sjoelvsagt fleire fraa baaten (og HMS Montrose: britisk fregatt). Sidan det ikkje var stort sett andre enn britar og amerikanare der (som foroevrig ikkje likar kvarandre) saa vart eg liksom ein slags meglar. Puben blei liksom delt i to, Amerikanarananannane paa eine sida og britane paa andre sida (og Skottane paa utsida). Deretter blei alle fulle, spesielt etter at eg introduserte dei for Norsk Mineralvatn (Zamboca), og deretter ikkje saa veldig vennlige med kvarandre. Men sidan eg er ein del av den amerikanske baaten, og britane rett og slett elskar nordmenn, saa fungerte eg som ein slags meglar. Lett var det ikkje: Britane er enkle, dei er det bare aa snakke litt "fotball" med saa er dei i sitt ess, mens Amerikanaranenanane dei er veldig skeptiske til britar, og eg fant vel ikkje egentlig ut kva "fredsnoekkelen" var... Vi endte opp med aa stikke av (baade med det eine og andre). Det viser seg at amerikanarane skal ha med seg suvenirar fraa alle plassar. Flaut, spoer du meg. Med seg seg stjal dei baade det eine og andre, sjolv om baade nestkommanderende og sjefen saag kva som blei stjelt. Eg blei meire sjokkert enn imponert der og da, men i kveld lot eg vere aa fortelle kva eg meinte om ting og tang. Lettere sjokkert og lite imponert dro eg tidlig tilbake til baaten og skal no umiddelbart hoppe i koeya. Snakkes
(Eg har bare 1,2 i promille, men dere faar unnskylde meg at ikkje alle setningar er like fullstendige...)

Steikje kaldt - regn og haglebyger...

Hei igjen kveitebollar!
Ein liten situasjonsrapport fra mafialand. Fortoeyde til ei brygge i Napoli i dagtidlig, men etter veret aa bedoemme so kunne oss like gjerne ha kasta trossa i land pa Skolten (Bergen). Temperaturen er heilt nede i 12-13 grader og det er regnbyger. Til og med ei haglebyge var det nyst ute (Maatte brette ned ermane paa uniforma :-(
Her skal oss ligge og spise pizza og pasta til fredag ettermiddag. Da blir det kun vestover kursa dei neste 11-12 dagane. Forhaapentligvis strandar vi i Norfolk 4 april moett av korpsmusikk, familier og kjaerestar (Er i kontakt med ett eskortebyraa som tar seg av saken for min del).

Har no snart klar ei leilighet i omraadet. Ser virkelig lovande ut. To soverom og to bad burde kanskje lokke noken over paa besoek... (Nei, eg sponsar ikkje flybillett!) Saa da gjenstaar det bare for meg aa finne ett firma som kan lease meg verdast stoerste og raskaste bil, saa skal dette bli morro... chao

Ein heilt vanlig laurdag...

Hola amigos
Eg erklaerte hoyt i dag at eg matte vere den einaste norske marineoffiseren paa havet i dag (sukk! det er loerdag), men heilt riktig er det jo ikkje. Vi har tross alt noen MTB' er som ligger aa ruller mellom Kypros og Libanon ett sted... Men skal vel ikkje klage saa hoeyt, med tanke paa at resten av marinen trolig er kledd i ull og goretex medan dei loeper mellom "alle" pubene oppe i Narvik (Oevelse Cold Response, eller No Response som den er blitt omdoept til...)

Uansett, eg er i skrivende stund innen synsrekkevidde, om ikkje svoemmerekkevidde, av ei kjendt spansk ferieoey. Vi styrer i retning mot sola (...) og vi tek oss god tid, ingen hast her i gaarden. Reknar med aa plante sjoebeina ein stad i Italia ut paa foermiddagen paa onsdag ein gong.
(Beklager, jeg har ikke loyve til aa si detaljert hvor vi er og skal...)

Dagane gaar sin gang. Har kommet inn i rutinene og jattar med paa godt norweglish. Til alles store begeistring fikk amerikanarane sjaa ein riktig saa sinna sunnmoering i gaar (det hadde dei aldri sett foer). Episoda var ikkje saa morosam i seg sjoel (synes eg der og da) men skal sei dei blei stumme naar norske gloser ljoma ut paa brua. Vel vel, eg hadde heldigvis alt paa mitt reine og gjorde heldigvis ikkje dumt. Sjoel sjefen rygga ett par skritt... Vel, eg har jo ikkje gjort annet enn vaert snill og hyggelig dei to fyrste maanadane, saa eg forstaar at dei blei litt paffe. I ettertid gikk jo det gjetord om den sinna sunnmoeringen paa brua. Og naar eg tre timar seinare gikk av vakten og skulle spise middag, ja saa hadde sjoelvsagt ei fjoer blitt til minst tretten orrhanar rundt middagsbordet...

Vel, daa kan eg like gjerne fortelle historia ogsaa...
Eg var som sagt paa vakt og eg styrte baaten. I selskap var det ogsaa tre andre marinefartoey, og vi skulle gaa i rimelig tett formasjon (300-500 m mellom hinnannen). I det vi siglar opp paa siden av den eine baaten og skal stasjonere oss 300 m paa hans styrbord side, ja daa begynner ein av avdelingsleiarane ombord aa blande seg inn og sier at eg maa begynne aa toerne (svinge). Ein annen begynner aa mase om at vi maatte begynne aa slakke ned. Og om ikkje det var nok saa proevde jammen en til aa si meininga si. (Jauda, heile boetteballetten var samla paa brua, trolig 20 offiserer der akkurat da, og det begynte aa bli litt mykje stoey, saa mykje stoey att rormannen ikkje kunne hoeyre rorordrene mine). Foerst proevde eg aa proklamere paa ein hoeffelig maate at dei maatte dempe stemmene sine, men det hjalp ikkje. Og naar eg var kommet til punktet att eg skulle toerne og sette ned farten, og rormannen ikkje hoeyrde meg, ja da eksploderte solige sindige Stig. Da braut heldigvis kapteinen inn og jaget hele gjengen vekk. Hehe, skal sei det blei knyst der opp paa brua. Kapteinen har proevd aa sitere ka eg sa, og det er nok ikkje langt unna:
"Shut the fuck up, or get the fuck away... helvetes feite hamburgerspisende midtoestenboeller"

No skal eg svinge den bleike norske rompa mi inn i messen hvor det er laurdagsfilmen paa fjernsynet. Ha ei fin helg folkens!

Rota, Spania 8-14 mars

Etter ett mislykka forsøk på å ankre opp utanfor Casablanca i Marokko (var litt kraftig dønningane som kom inn fra Atlanterhavet - gjorde det litt for ubehagelig til å ligge der å rulle i nesten ei veke. Havna hadde desverre ikke dyp nok kaiplass til oss...), satte vi kursen for marinebasen i Rota, Spania. Her har oss no vore sidan torsdag. I morgon kastar vi loss for å fortsette vår kamp mot terror (jada...!).
Uansett so har oppholdet vore greit. Har reist litt rundt i området. Har vore innom steder som Puerto de Santa Maria, Cadiz, Sevilla og Gibraltar. Lite fyll og den slags moro, mest i turist-mode.
Anbefaler alle ett besøk til Sevilla. En virkelig flott by. Gibraltar er også greit å "tikke av".

No blir det ei god veke med patrulje østover i Middelhavet. Neste havneopphold blir i Italia om ei god veke. Deretter vender vi snuten mot Vinland. Ser fram til å komme meg tilrette i en leilighet på Virginia Beach.

Hilser alle kjente

Takk Morten

Takk Morten, skal se om det ikke blir litt saftige historier her etter hvert...

TIL STIG

Her har du ein liten blogg som du kan skrive i når du vil!

Håper du koser deg!

Helsing Morten