Noen bilder fra sist helg...

Her noen bilder (som selvsagt ikke jeg har knipset med mobilen) som ble tatt sist soendag av vaar hangarskipgruppe. I spissen av formasjonen ser dere HMS Illustriuos etterfoelgt av oss og noen andre eskortefartoeyer.


Paa dette bildet ser dere i tillegg 4 britiske jagerfly av typen Harrier. Fantastisk kult fly, her flyr de like fort som baaten under gaar, det vil si ca 15 knop...
Haaper at leserne setter pris paa litt bilder (naar jeg endelig fant ut hvordan) og ikke bare troette historier... Snakkes

Ute på øvelse

Tenkte det var på tide å oppdatere bloggen så eg ikkje mister dei få leserane eg har. Vel, om hovedpersonen sjøl er det ikkje mykje nytt å skrive heim om. Dagane består av mat, vakt, og litt trening. Eg går nå vakter i operasjonsrommet som en operasjonsrombestyrer eller CICWO (Combat Information Central Watch Officer) som det heter så fint. Over meg sitter TAO (Tactical Action Officer) som tar alle avgjørelsene (om vi skal skyte eller ikkje..). Alle i operasjonsrommet jobber egentlig for han, innhenter informasjon, slik at han kan ta riktige avgjørelser. Jeg skal sørge for at alle gjør jobben sin, samt eg må lese innkommende ordrer som må delegeres videre til forskjellige krigføringsområder. Vel, trur ikkje eg skal grave meg for dypt i dette temaet, det kan ta timer og lese…
Uansett er vi nå ute på en øvelse. En ganske normal øvelse i følge Amerikanarane. Vel, tenker eg. Tre hangarskip med tilhørende eskortefartøy er vel ikkje det vi kallar normalt i Europa. Totalt snakker vi om 3 hangarskip (2 US og 1 UK) med nesten 200 jagerfly, ca 25 eskortefartøy (Kryssere, Destroyere og Fregatter), ett par ubåter og ett par forsyningsskip (leverer diesel til eskortefartøyene). Eg er litt usikker på om de to amerikanske hangarskipene er fullt bemannet, men uansett så snakker vi om ca 17-19.000 mann. Vel, sett i sammenheng med landsettingen i Normandie for godt over 60 år siden så er dette bare en dråpe i havet, men i sammenheng med verdens reelle marineflåte så er dette ett enormt høyt tall.
Vi er en del av den britiske hangarskipgruppen. Det vil si at hangarskipet er britisk, mens eskortefartøyene er amerikanske (+ ett canadisk). Dette hangarskipet er vesentlig mindre enn de abnorme hangarskipene. Men det som er kult er at Britene har Harrier jagerfly. Dere har kanskje sett jagerfly som kan lande vertikalt (som ett helikopeter). Eg synes det er kjempe artig å sjå på. Men med sine 20.000 tonn (9 Harriers og 6 helikopter) blir britene små mot de amerikanske hangarskipene på 80.000 tonn (dekksareal på størrelse med tre fotballbaner lagt etter kvarandre) og ca 85 jagerfly kvar. Kvart hangarskip huser en liten norsk by (på størrelse med Ulsteinvik?) med ca 5800 mann om bord. For dere som lurer på om det er sant at de har egen McDonalds om bord, så er svaret ja. Nok om kapasiteter, våger ikke begynne å snakke om våpen og kva denne gruppen er i stand til å gjere i løpet av 24 timer dersom det blir nødvendig.
Uansett så seiler vi rundt her og later som det er krig inne på fastlandet. Og vi (sjølvsagt med FN mandat og Stortinget i ryggen) skal altså rydde opp i dette bråket. Tilsvarende scenario som dere har lest om i avisene kvar dag sidan Kong Olav døde en januardag tidlig på 90 tallet. Vel, enden på visa kjenner vi alle. Krutt blir brent, folk dør, oljen blir dyrere, Norge rikere og SV blir rasende!

Så lenge vi klapper til i slutten av neste uke så er jeg fornøgd. Snakkes folkens!

(Her er foroevrig en Tornado vi saa i dagtdlig... Helt normalt visst...)

"Thank you for serving our country"

Eg maa bare ta av meg hatten for det eg opplevde i Savannah i forbindelse med 4th of July feiringen. Savannah er ikke noen stor by, og naar ett marinefartoey med nesten 400 mannskap kommer til kai blir dette lagt merke til. Og vi skiller oss ganske greit ut naar vi kjem tuslende i vaare hvite uniformer. Alle hilser, de fleste stopper meg for aa slaa av en prat. Har ikke opplevd maken. Og det er ikke bare eldre folk, men unge folk ned i 15 aars alderen som stopper meg for aa ta meg i haanden og si "thank you for serving our country". Og det mener det helt oppriktig. Naar vi entrer en pub, saa slipper du aa tenke paa aa bestille noe, drinkene er paa vei foer vi har kommet inn doeren.
4th of July var ganske rolig paa dagtid, noe uvant for en som er vant med 17 mai feiring. Foerst kl 19 begynte festlighetene med en stor mottakelse paa helikopterdekket med mange krigsveteraner og andre gjester. Der i fra hadde vi ogsaa beste utsikten mot det forrykende fyrverkeriet som slaar alt jeg har sett tidligere. I 22 tiden var det tur for en runde paa byen. Vi ble en liten gjeng paa 8 mann, inkludert sjefen, nk og de andre avdelingslederne. Som beskrevet tidligere saa gikk det slag i slag gjennom River Street. Men det hele toppet seg da vi entret en stor pianobar (to trubadurer med hvert sitt flygel, som sang alle sangene som jeg har hoert paa Zachariasbryggen tidligere :-). I det vi kommer inn saa opplever vi en helt spontan jubel fra alle i lokalet (ett par hundre mennesker), folk reiser seg og klapper og musikken doer ut. Jeg har aldri i mine levedager opplevd stoerre patriotisme. Fikk helt frysninger av hele greiene. Ikke mange minutene senere satt vi ringside ved pianoene og drinkene floet fritt og jentene danset rundt med offiserhatter (til stor bekymring for unge Brandal, da han vet at han ikke har mere enn en hatt og den boer ikke forsvinne ned gatene i Savannah mens han synger "Piano man" i baren. Men hatten forsvant heldigvis ikke ;-)
Denne dagen topper det aller meste eg har opplevd her borte saa langt!

Dagen derpaa var det duket for fotballkamp (soccer, ikke american football) mot byens semi-proffe high school lag. Men de imponerte ikke meg, men likevelslo de en gjeng bakfulle seilere 3-0. Selv bidro jeg sterkt det foerste kvarteret til at vi holdt nullen bakover, men deretter var eg helt komplett utslaatt av varmen. Selv de lokale sa at de ikke har opplevd maken til varme under en kamp tidligere. Moro var det uansett med noe jeg nesten maa kalle ett comeback, siden jeg ikke har spilt lignende kamp paa seks aar.

Og til slutt er det historien om da jeg, Kyle, Russel og Amanda var paa restaurant besoek paa en av byens finere. Med en liten snurr ender altsaa jeg opp med tre kollegaer fra Texas inne paa denne restauranten fra 1790. Stilfull og veldig hoytidlig restaurant. I det vi setter oss ned kommer som hoer og boer kelneren bort med meny og vinlisten, mens en annen setter paa bordet ett dandert fat med hvitloekssmoer. Smoeret er formet som muffins og kunne for en Texas-gutt kanskje forveksles med ett stykke broed eller ett kakestykke... og som det maatte gaa saa hoerer eg fra Kyle som har munnen stappet full: "This ain't no bread, this is butter, isn't it.."

Naa seiler vi straks ned Savannah River og setter kursen mot marinebasen i Mayport, Florida. Skal bli godt aa faa kvile seg foer neste sjoeslag...

Have a nice day

Paa Havet igjen

Da har vi atter kastet loss, og er underveis, denne gang til Savannah. Savannah er en vakker by i staten Georgia, som ligger mellom Florida og South Carolina. Her skal vi opp en elv foer vi klapper til kai omtrent midt i bykjernen 2 juli(Ca kl 17 norsk tid). Her skal vi ligge til 6 juni, og hovedatraksjonen blir selvsagt feiringen av 4. Juli.

Foer jeg dro fikk jeg hyggelig besoek fra Kai og Kariann. De dukket opp paa torsdag ettermiddag. Siden jeg skulle ut aa seile paafoelgende laurdag fikk vi bare to dager sammen, men vi rakk a smake de legendariske St Luis ribs, spise paa The Cheesecake Factory samt aa besoeke min lokale stampub Red Star Tavern (ett par ganger...). Videre var vi halve fredagen paa stranden og slikket sol og badet. Etterpaa ble det ogsaa litt tid til BBQ ved bassenget hvor jeg bor. Jau, vi hadde det fint. Kai og Kariann fortsette loerdag paa ferien sin. De hadde til naa besoekt New York og Atlantic City. Naa gikk turen videre til blant annet Washington.

Jeg takker alle som har vaert paa besoek saa langt. Tror nesten jeg har besoek hver helg siden jeg flyttet hit, men naa ser det ut til at gjesterommet mitt blir staaende tomt en stund. Oppfordrer alle som vil til aa ta turen, for eksempel i august... Fly til Washington og jeg plukker deg/dere opp og deretter innkvarterer dere gratis for saa lenge dere vil. Flybilletter kan faaes fra kr 4500 t/r dersom man bestiller i god tid.

Paa seilasen vaar syd til Savannah har mange fatt anledning til aa ta med familiemedlemmer. I den anledning ble det ogsaa satt av litt tid i dag til bading fra akterdekket. Jeg hadde desverre vakt paa broen saa jeg fikk ikke bade. Men desverre for alle andre saa var jeg paa broen. Ca 15 minutter etter jeg kom paa vakt saa jeg en Blue Marlin (Sverdfisk) som var borte aa sjekket ut skutesiden foer den forsvant i dypet. Ingen grunn til panikk foreloepig siden de er ganske saa harmloese. Men da jeg skiftet bro ving var det en stor hai som snuset paa skutesiden. Jeg vil tro den var mellom 2 og 2,5 meter stor, noe som ikke akkurat er en smaafisk... Vi valgte aa varsle sjefen og badevaktene paa akterdekket denne gangen, og jeg tror vi satte verdensrekord i hvordan faa 30 amerikanere raskest ut av vannet. (Det jeg ikke sa i fra om var at haien egentlig var paa vei bort fra baaten og ned i dypet, hehe)

Vel, folkens, vi har det bra til tider, men naa maa jeg gaa over mine hvite bukser og skjorter med strykejernet. Ikke akkurat min favorittaktivitet....